Mat krever mye energi

For første gang har en detaljert søppelsortering vist at 40 prosent av avfallet husholdningene kaster er mat, og mer enn halvparten av dette kunne vært spist. LOOP har laget en undervisningsfilm kalt "Kampen om joulene" som viser hvorfor mat er en ressurs vi må ta vare på.

De tre viktigste årsakene til at mat kastes oppgis å være utgått på dato, tapt kvalitet og glemt i kjøleskap. Den ferske analysen av restavfall til forbrukerne ble gjort i Fredrikstad i november, gjennomført av Mepex Consult på oppdrag fra LOOP. Den viser at 40 prosent av avfallet vårt er matavfall. 54 prosent av dette er spiselig og 32 prosent av denne maten er frukt/grønt, 27 prosent er brødvarer, 10 prosent fisk og kjøtt, 15 prosent rester fra måltider. i tillegg er det 6 prosent meierivarer og de siste 10 prosentene er annet, for eksempel snacks.
Mat er den avfallsmengden som vokser mest, i følge Statistisk sentralbyrå. Miljøproblemet og ressursbelastningen er størst i selve produksjonen av maten, men også transporten og distribusjonen krever mye energi. Selve behandlingen av matavfallet er mindre miljøkrevende.

"Kampen om joulene"
Filmen "Kampen om joulene" tar opp denne problemstillingen, og det er utarbeidet diskusjonsoppgaver knyttet til filmen. Filmen inngår i LOOPs nye satsning ovenfor videregående skole: Gjenvinningsskolen. Dette er en serie med undervisningsfilmer om kildesortering og gjenvinning. Filmene følges av egne undervisningsopplegg tilpasset kompetansemålene i videregående skole. Gjenvinningsskolen lanseres for fullt i løpet av våren 2010, men allerede nå finnes det filmer og oppgaver på nettstedet gjenvinningsskolen.no.

- Hvis forbrukeren og butikkene kaster mindre mat vil dette påvirke produksjonsleddet og ha en positiv påvirking på miljøbelastningen, sier Nancy Sand, daglig leder i Retursamarbeidet Loop. Unødvendig kasting av mat er en utfordring, men flere analyser og mer kunnskap kan påvirke oss i riktig retning, sier hun.

10 gode råd
(hentet fra www.lovefoodhatewaste.com)

1. Bruk handleliste og kjøp inn maten ukentlig og ikke annenhver dag.
2. Putt så mye du kan i fryseren.
3. Del opp store pakninger i mindre porsjoner som du fryser ned.
4. Det er forskjell på best-før-dato og bør brukes innen-dato. Lær deg forskjellen.
5. Sjekk holdbarhetsdatoen på maten ofte og jevnlig.
6. Ha orden i kjøleskapet og plasser maten i riktig hylle så du vet hva som må spises opp.
7. Legg maten i fryseren hvis du tror at du ikke rekker å spise maten i tide eller lag deg et deilig kveldsmåltid.
8. Gratinér gamle ostebiter og kok opp vasne poteter til en god potetmos.
9. Yogurt og gammel frukt blir god smoothie eller smaker på frokostblandingen. Barna elsker det!
10. Tenk deg om en ekstra gang før du kaster maten.

Du kan lese mer om LOOPs emballasjeoptimeringsprosjekt her. Prosjektet gjennomføres med faglig bistand fra Stiftelsen Østfoldforskning og Mepex Consult.