Oversikt over ulike måter å behandle avfall på

Her kan du finne informasjon om de ulike måtene å behandle avfall på. Disse består av: avfallsforebygging, ombruk, materialgjenvinning, kompostering, energiutnyttelse og deponering.

1. Avfallsforebygging

Avfallsforebygging er å hindre at avfall oppstår. Dette gjøres gjennom å bruke ting om igjen og ikke kaste unødvendig. I husholdningen har tradisjonelt tanken om økonomisering ligget til grunn for måtehold og effektiv utnytting av ressurser. Det er først i mer moderne tid at dette måteholdet også begrunnes ut ifra det beste for miljøet.

I moderne industriell produksjon kan avfallsforebygging ha to siktemål. Den ene er å utnytte råvarene på mest effektiv måte. Det andre siktemålet med industriell avfallsforebygging kan være å skape produkter som genererer mindre avfall og forurensning etter at de er sendt ut på markedet. (Torstenson 2006:36)

2. Ombruk

Ombruk vil si at man bruker produkter og materialer på nytt i sin opprinnelige form.

3. Materialgjenvinning

Materialgjenvinning vil si at man bruker materialene i avfallet helt eller delvis på nytt i nye produkter. Noen avfallstyper blir materialgjenvunnet til tilsvarende produkter. For eksempel blir brukt metallemballasje til ny metallemballasje. Andre avfallstyper omdannes til råstoff for andre typer produkter. For eksempel plastemballasje som blir til andre produkter av plast.

Kildesorteringen er utgangspunktet for at gjenvinning er lønnsomt og miljøvennlig. Uten god sortering vil gjenvinningsprosessen bli kostbar og råmateriale ville kunne være forurenset og med lavere kvalitet.

Nøkkeltall om de ulike avfallstypenes gjenvinning her.

4. Kompostering

Det aller meste av det utsorterte matavfallet (også kalt våtorganisk avfall) i Norge blir kompostert på større anlegg og ved såkalt utråtning til biogass og kompost-jord. Biogass kan for eksempel brukes til drivstoff til busser og til elektrisitet.

Det går også an å ha en kompost hjemme. Det er lurt fordi kompost gir oss verdifull næring og jordforbedring til hagen og balkongkasser. Det er innført et nasjonalt forbud mot deponering av mat og annet våtorganisk avfall. Årsaken til forbudet er at mat- og hageavfall råtner på deponiene og gir store utslipp av klimagassen metan og at mat - og hageavfall bidrar til forurensende sigevann fra deponi.

5. Energiutnyttelse

Når avfallet verken kan brukes om igjen i sin originale form(ombruk) eller gjenvinnes til et nytt materiale kan avfallet energiutnyttes. Ved forbrenning kan man utnytte energien i avfallet slik at det blir til lys og varme.
Energien som genereres ved forbrenning av avfall, kan utnyttes i fjernvarmenett til oppvarming av boliger og næringsbygg. Energi i avfall kan også gjenvinnes som høytrykksdamp for leveranse til nærliggende industri. Denne energien erstatter energi produsert ved forbrenning av olje.

Utslipp
Avfallsforbrenning destruerer avfallet gjennom selve forbrenningsprosessen ved å bryte ned kjemiske og biologiske forbindelser. Gjennom rensing av røykgassen fjernes opp mot 100 prosent av tungmetaller, dioksiner og andre forbindelser. Flyveasken som samler opp disse stoffene, er farlig avfall som deponeres i dag ved ulike spesialdeponier.
Bunnasken etter forbrenning utgjør 15-20 vektprosent av forbrent avfallsmengde. Undersøkelser av bunnasken fra norsk avfallsforbrenning viser at den ikke er farlig avfall. Bunnasken benyttes i dag til tildekning av avfallsdeponier. I andre land brukes bunnasken til bygging av veier, utfylling og lignende på særskilte nivåer.

6. Deponering

Avfall som ikke gjenvinnes eller forbrennes går til deponering. Et deponi er et sted der avfall kan samles og oppbevares, dagligdags kalt ”dynga”, ”søppeldynga”, ”søppelfylling” eller ”avfallsplass”.
Det er utviklet strenge krav om levering av avfall på deponi. Avfall med farlig stoffer må behandles spesielt og varsomt siden slike stoffer kan ha en svært negativ effekt for miljøet.

Fra 1.juli 2009 er det forbudt å legge nedbrytbart avfall på deponi. Forbudet innebærer at biologisk nedbrytbart avfall som papir, tre, våtorganisk avfall, tekstiler og slam må behandles på andre måter enn ved deponering. Metangassutslipp fra deponier utgjør omtrent 2,5 % av klimagassutslippene i Norge. Ved å hindre at avfall blir deponert, vil forbudet bidra til økt gjenvinning av avfall. Avfall som ellers ville blitt deponert, vil gå til ulike alternative behandlingsformer, som materialgjenvinning, forbrenning med energiutnyttelse og biologisk behandling.

Lære mer om avfallsbehandling
Du kan lese mer om prioriteringer i avfallspolitikken og målene for avfallsbehandling her.

Kilder:
Torstenson, Inge (2006) Ute av øye, ute av sinn? En historie om avfall og
gjenvinning. Avfall Norge: Oslo

Regjeringen.no (2008) Lest 11.07.08