Drikkekartong

Brukt melk- eller juicekartong. Gjerne med plastkork eller lokk.

Kildesortering av drikkekartong

Man sorterer drikkekartongen ved å skylle, brette og stappe, for så å legge det i papirdunken.

Gjenvinning av drikkekartong

Årlig forbrukes det ca 750 millioner drikkekartonger i Norge, ca. 20 000 tonn i året. Ca 50 prosent av dette blir kildesortert og brukt som råstoff i ny produksjon (materialgjenvunnet), mens 30 prosent (ikke innsamlet) blir brent med energiutnytting. Dermed ble ca. 80 prosent gjenvunnet i 2009.

Gjenvinningsprosessen - fra kartong til papir

Når papiret kommer til avfallsselskapet havner drikkekartongen i en egen container (sorteres ut av det øvrige papiravfallet). Drikkekartongen presses til slutt sammen i store klosser som veier mellom 500 og 600 kilo.

1. Drikkekartongene legges på et transportbånd som fører dem til ei kvern. Kverna river i stykker kartongene.
2. Bitene føres til en stor beholder med vann. Der ligger de i bløt. Da løsner plastbelegg, plastkorker og aluminium. Farger
og trykk sitter i plastbelegget. Det blir 80 prosent papir og 20 prosent plast.
3. Plast flyter opp og tas vekk. Aluminium synker og tas vekk. Da er det bare vann og papirfiber igjen i beholderen.
4. Papirfibrene føres til en ny kum med vann, siles og skylles flere ganger og blir til en tynn suppe.
5. Fibersuppen spyles forsiktig på en brei, lang duk. Suppen består av 98,5 % vann og 1,5 % fiber. Nå er poenget å få bort vannet ved at det renner gjennom duken. Fibrene legger seg straks slik at de hekter seg i hverandre og henger sammen.
6. Så går den tynne suppen mellom mange valser, som presser ut vann. For hver valse blir det mindre vann, og etter hvert
kommer et langt flak med papir ut av maskinen.
7. Til slutt blir papiret festet på en kjerne, som går fort rundt og lager en stadig større papirrull.

Produkter laget av gjenvunnet drikkekartong

Gamle drikkekartonger blir til konvolutter merket Returkartong. Kladdebøker eller Hippokort. Konvolutter og kladdebøker, som blir gjenvunnet av gamle drikkekartonger kan man få tak i hos store papir-grossister og i de fleste bokhandlere, for eksempel på nettsidene til Døvigen (tidligere Hippo), http://www.dovigen.no/, kan man bestille materiell.

På vei til gjenvinning

Slik kan man lage papirmasse selv: kartongene kan klippes i småbiter og kokes. Deretter kjøres i food-processor. Plastbelegget på kartongen vil flyte opp og kan vises som en energikilde. Vannet siles av og papirmassen tørkes.

Fakta drikkekartong

Innsamling etablert: 1994
Totalt produsert og importert 2009: 20 182 tonn
Gjenvinningsgrad 2009: 80 prosent (50 prosent ble materialgjenvunnet, 30 prosent energigjenvunnet)
Type ordning: Miljøavgift på drikkevareemballasje
Mål: Så høy returgrad som mulig for dermed å redusere miljøavgiften tilsvarende.
Ansvarlig for innsamlingen: Grønt Punkt

Ansvarlig returselskap
Grønt Punkt Norge