Oppgaver om kildesortering og gjenvinning
Her finner du et bredt spekter av oppgaver knyttet til kildesortering og gjenvinning. Det er ulike oppgaver for hver aldersgruppe, og de kan enten utføres i klasserommet eller ute i naturen.
1. Undersøk en stubbe
Tema: Nedbryting og kompost
Hvem? Passer for barnehage/barneskole
Hvor? Naturen
Utstyr? Nei
Er dere på tur og ser en fuktig, råtten stubbe, grip anledningen. La barna grave forsiktig i den og plukke i barken. Hva ser de? Studér greiner som har ligget på bakken en stund. Er det gnagemerker? Hull?
2. Undersøk hvordan nedbryterne arbeider
Tema: Nedbryting og kompost
Hvem? Passer for barnehage/barneskole.
Hvor? Klasserommet
Utstyr? Brødskive, tomt syltetøyglass med lokk, asjett, forstørrelsesglass
Dere trenger ei skive brød uten konserveringsmiddel, et tomt syltetøyglass med lokk og en asjett. Ha litt vann på brødskiva så den blir fuktig. La den ligge på asjetten til neste dag. Legg brødskiva i glasset. Still lokket på skrå så det kommer litt luft inn. Se på brødet hver dag i en uke.
Sannsynligvis blir det mugg, kanskje lange tråder. Mugg er en slags sopp. Hvis dere ser på sopptrådene i et forstørrelsesglass, vil dere kanskje se noen grønne, brune og svarte prikker. Det er sporer. Sporene er barna til soppen. De er alle steder. Når sporene kommer et sted de får mat, trives de og vokser og blir til nye, lange tråder. Men hvor blir det av brødskiva?
3. Se meitemarken arbeide
Tema: Nedbryting og kompost
Hvem? Passer for barnehage/barneskole
Hvor? Klasserommet
Utstyr? Et 2-3 liters glass med lokk, sand, jord, løv og gress, noen meitemark.
Fyll glasset som vist på tegningen, vann forsiktig. Jorda skal være fuktig, men ikke våt og ikke tørr. Teip et svart papir eller svart plast rundt glasset. Ta av papir/plast en gang i uka og studer hva som har skjedd. Pass på at marken får nok mat.
4. Hva blir vekk?
Tema: Nedbryting og kompost
Hvem? Passer for barnehage/barneskole
Hvor? Naturen/Skolegård
Utstyr? Et 2-3 liters glass med lokk, sand, jord, løv og gress, noen meitemark.
Barna i elevhefte 1 graver ned ulike gjenstander for å se hva som skjer med dem. Dette er en enkel variant: Dere trenger ikke mye plass. Grav et hull på 30-40 centimeters dybde for hver ting dere skal grave ned. Løs litt opp i jorda. Ha jord over. Lag gode markører på forhånd. Det betyr en solid pinne for hvert hull. Den behøver ikke være lang, men må kunne stå et halvt år og bli funnet igjen. Skriv på pinnen med noe som ikke viskes så fort vekk av været. Tegn et nøyaktig
kart over dette lille feltet, så dere kan finne ut hva som lå
hvor, også om pinnene skulle forsvinne. Etter et halvt år eller så: Grav opp hullene ett for ett, og studér hva som har skjedd med det dere grov ned.
5. Kompost
Tema: Nedbryting og kompost
Hvem? Passer for barnehage/barneskole
Hvor? Skolegården/ute
Utstyr? Kompostbinge
Det finnes gode anvisninger på nettet på hvordan en skal kunne
få til en vellykket kompostering, for eksempel hos Grønn hverdag. Vi anbefaler at dere studerer saken nøye og forhører dere med andre som driver med kompostering på skolen og i barnehagen. Undersøk om kommunen har kurs i kompostering.
6. Generelt om bearbeiding
Som regel er det nok for barn å glede seg over opplevelsen.
Det er morsomt å finne små dyr som de ikke har sett før, i en
gammel stubbe. Det er overraskende å se at brødskiva utvikler seg til en hvit sky og at de voksne forteller hvorfor det skjer. Vi trenger ikke la elevene skrive om alt de ser. Tenk om vi voksne måtte det, hver gang vi så noe fint? Vi ville vel bli
redde for å gå ut til slutt ...Men innimellom kan opplevelsene være utgangs
punkt for flere aktiviteter. Eksempler: Alle får fortelle de andre hva de så og hva de synes om det. Tegne og male det de så med vekt på detaljene. Skrive en rapport om det de gjorde. Skrive et dikt om meitemarken og lage melodi. Dramatisere. Være meitemark, skrukketroll og muggen brødskive, som forteller om seg selv. Lage kart over felter med nedgravde ting. Kart fra skolen til stedet. Fantasere om hvordan det hadde vært rundt oss uten nedbrytere. Lage utstilling av pinner og løv og annet som er blitt spist på. Telle hvor mange små dyr de så i stubben – før krypene løp sin vei ...
7. Lage ting og kunst av avfall
Tema: Ombruk
Hvem? Alle aldersgrupper
Hvor? i Klasserommet
Utstyr? Ja, slike aktiviteter må planlegges litt
Når en ting er brukt en gang, betyr det slettes ikke at man er ferdig med den! Enten kan den gjenvinnes til å være nye ting, eller så kan man lage morsomme ting ut av det selv.Her er noen ideer til morsomme ting man kan gjøre med avfall.Avfall er en ressurs. Blant avfallet kan du finne mye morsomt som du kan lage kunst av. Her er det bare å bruke fantasien!
Du kan
- Lage kikkert av doruller
- Lage en liten hytte av gamle pappesker
- Lage en postkasse av pappesker
- Lage telefoner av gamle youghurtbeger(Skjær et lite hull i bunnen (lurt å bruke en nål), og fest en lang tråd til et annet yoghurtbeger. På denne måten kan du snakke med naboen gjennom vinduet..)
- Lage sparebøsse av gammelt syltetøtglass (skjær sprekk i topplokket slik at man får nedi en mynt. Pynt fint med farger eller lim på ting.)
- Pakk inn gaver i avfall (bruk gammelt avispapir, eller gavepakninger man kan spare på og gi bort igjen.For å pynte ekstra kan du skrive på et dikt, eller kanskje tegne litt.)
Denne engelske siden er kjempegod for å få oppskrifter på å lage ting av brukte ting og emballasje. http://www.daniellesplace.com/html/trash.html# altså for oppskrifter til å lage slott, morsomme fisk og mye annet. Passer ypperlig for kunst og håndverk-timen.
8. Arranger kildesorteringsløp!
Tema: Rett kildesortering
Hvem? Barnehage/barneskole
Hvor? I klasserommet/gymsal
Utstyr? 7 eller 14 bøtter med skilt på, forskjellig avfall, stoppeklokke eller vanlig klokke
Å kildesortere er gøy, særlig når det handler om å vinne! Læreren/den voksne legger fram noen gjenstander/avfallsgjenstander(det går an å be klassen samle inn i uken før for eksempel) som hver deltager skal kildesortere. Sett fram bøtter med skilt på (restavfall, plastemballasje, papp, papir og kartong, glass- og metallemballasje, småelektronisk avfall, farlig avfall, matavfall) Dette går på tid så det er om å gjøre å være raskest! Dere kan lage lag eller ha en-mot-en.
Variant 1) Sorter mest mulig på gitt tid. Lagene får utdelt like mye søppel/har felles søppeldunk som de skal sortere i egne bøtter. Har dere bare ett sett bøtter kan man ta det på rundgang ved å dele klassen i to. Hver riktig sortert gir ett poeng. Feil sortert gir ett minuspoeng.
Variant 2) Sorter riktigst mulig på gitt tid. Lagene får utdelt masse avfall og av dette skal de plukke ut en tin til hver bøtte. Altså, en riktig avfallstype i hver dunk gir ett poeng, flere avfallstyper eller feil avfallstyper gir ingen poeng/minuspoeng
Det er mange varianter av denne leken, men ungene synes det er gøy når det går raskt og det går an å ta mange runder.
9. Fargelegge tegninger
Hvem? Barnehage primært, men også småskolen
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Printet tegning og fargeblyanter
Last ned tegningene under og print ut til de små. Tegningene passer ypperlig for fargelegging.
10. Avfallspyramiden
Tema: Avfallsreduksjon
Hvem? Barneskole og ungdomsskole
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Nei
Avfallspyramiden er tegnet i hefte 2 og 3. Ta elevene med på en diskusjon om hvordan de kan bidra til at det blir mindre avfall. Kan papir brukes på begge sider? Kan elever og lærere bruke matboks i stedet for matpapir? Sammen med større elever kan de lage en undersøkelse av hva slags avfall skolen produserer. Se om det er tiltak som kan redusere avfallet og om kildesorteringen er bra nok. Det
finnes et opplegg for en slik undersøkelse her: www.miljolare.
no. Se «Avfall og gjenvinning på skolen.»
11. Undersøke emballasje
Tema: Avfallsreduksjon
Hvem? Barneskole og ungdomsskole
Hvor? I lokale butikker
Utstyr? Blyant og notatblokk
Hvis det er en lekebutikk i nærheten, kan en gruppe elever undersøke hva slags emballasje lekene er pakket inn i. De må notere for å fortelle til de andre etterpå. Det kan hende at noe av emballasjen er helt fornuftig, men det kan elevene snakke om når de har undersøkt litt. Er plast og papir limt sammen? Ulempen med det kan være vansker med kildesorteringen.
Gruppa forbereder seg og forteller til klassen. Er det lokale muligheter for det, kan alle deles inn i grupper og gå i ulike typer butikker og undersøke. Matforretninger er gode steder. En gruppe kan undersøke frukt og grønnsaker, en tar mat som kan bli middag, en tar pålegg, en tar såper og tannkremer osv.
Lærerne må gå i butikkene på forhånd og finne ut hvor det er
lett for elevene å gjøre undersøkelser.
Les mer om avfallspyramiden og prioriteringen i avfallspolitikken her
12. En annerledes bursdag
Tema: Avfallsreduksjon
Hvem? Barneskole og ungdomsskole
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Nei
Kaia i hefte 2 lager «monsterdetektivbursdag». Er det mulig å feire bursdag – uten å kjøpe gaver? Hva mener elevene om
det? Hva hadde vært fint?
13. Undersøke innpakkete tegneserier
Tema: Avfallsreduksjon
Hvem? Barneskole og ungdomsskole
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Blyant og notatblokk. Innsamlet blademballasje og små gjenstander.
Elever som får tegneserier av foreldrene sine, kan ta med gjenstandene som er pakket sammen med heftet. Plasten rundt kan samles inn. Hvor mye er det på en måned? De små lekene: Varer de lenge, eller går de fort i stykker? Hvis klassen
ikke synes plast rundt et blad er fint – kan de skrive til utgiveren
og si det? Får de svar?
14. Hvor mye plastemballasje?
Tema: Avfallsreduksjon
Hvem? Barneskole og ungdomsskole
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Plakater, tusjer, fargeblyanter
I hefte 3 viser Mia hvor mye plastemballasje for såper og kremer
hun hadde hjemme hos seg. Hvor mange såpe-og kremflasker
bruker familien til en klasse på ei uke eller 14 dager? Klassen blir enig om å ta med alle tomme emballasjeflasker som det har vært såpe og krem i. Produkter for hår,
hud, rengjøring (bad og kjøkken). Vask og tørk dem, så de er greie å håndtere.
Bli enige om tidsperioden for innsamling, en, to eller flere uker. Samle i en avfallsekk. Sorter etter type: Hår-hud-hus. Oppvask, gulvvask, andre rengjøringsmidler, såpe, balsam, geleer for hår, kremer for hud.
Hvor mange kilo plast? Veies lettest med en god badevekt, en person veies, først uten og så med sekken i handa. Hvor mange gjenstander til sammen? Hvor mange i gjennomsnitt per elev?
Omtrent hvor mange liter innhold i hver gruppe og samlet? Hvis det blir for komplisert å sortere gruppene, kan en bare dele mellom produkter for reingjøring av huset og de andre. Er det mulig å finne et sted hvor alle flaskene kan stilles på rad? I tillegg til å regne ut per klasse, kan en for å få et grovt anslag, anslå mengder for hele skolen. Hvis vi regner med at «vår klasse» er vanlig, hvor mange kilo plast kan vi anslå at det blir for hele skolen? Hvor mye olje er brukt? (En kilo plast = to kilo olje.) Diskusjon: Det kan hende at alle mener at disse produktene er livsnødvendige. Men det går kanskje an å få en diskusjon om det.
Lag en forklarende utstilling som andre klasser kan lære noe av. Gruppér sakene, lag plakater som viser opptellinger og utregninger.
15. Leker som bruker strøm
Tema: Farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)
Hvem? fra 4. / 5. klasse
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Nei
I hefte 2 tar elevene med seg leker som bruker batterier. En virkelig klasse kan registrere hva de har av leker og spill hjemme som går på batteri. Lekene kan tas med på skolen og vise sine ferdigheter. Hva skal elevene gjøre med leker som ikke lenger virker? Hva skal de gjøre med batteriene? I Norge er det store mengder med slike småapparater som går rett i restavfallet. Leker som går på batterier, kan leveres i lekebutikker. Batteriene leveres også i rett kasse ved returpunktene, i elektriske forretninger og på bensinstasjoner.
«Ella miljøbil» reiser rundt og samler inn elektrisk og elektronisk avfall. Undersøk når bilen kommer til deres sted, og forbered besøket ved å samle inn det aktuelle avfallet fra elevene i god tid.
16. Mobiltelefoner
Tema: Farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)
Hvem? fra 4. / 5. klasse
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Nei
Hvor kaster elevene ødelagte mobiltelefoner? Har den lokale butikken som selger dem, skilt om at de tar imot? Hvis nei, hva kan elevene gjøre med det? Se www.elretur.no.
17. Elektriske og elektroniske artikler
Tema: Farlig avfall og elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall)
Hvem? fra 4. / 5. klasse
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Nei
I hefte 3 undersøker Mia og Morten hvor mange elektriske og elektroniske ting Morten har hjemme. Klassen kan gjøre samme undersøkelse hjemme hos seg selv og skrive liste. Dataene kan utnyttes på mange vis:
• Hvor mange gjenstander hos hver enkelt og samlet for klassen?
- Sortering: Hvor mange TV-er, frysere osv i klassen?
- Hvor mange småapparater som elektrisk tannbørste, kaffekoker m.m.
- Leker og figurer.
- Hvilke gjenstander kan repareres? Tenker vi over om en ting kan repareres når vi kjøper den?
- Hva slags EE-avfall blir ofte ikke levert til gjenvinning?
- Diskusjon: Hva er deres mening om hva som er nødvendige og unødvendige ting?
- Hva er det mest unødvendige elevene har? (Mias blå monster er på side 12 i hefte 3 ...)
- Hvilken holdning har elevene til å kjøpe brukt?
18. Når isen smelter
Tema: Klima og forbruk
Hvem? Ungdomsskolen
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Dere trenger to glass, isbiter, en stein og vann.
1. Ha isbiten i glasset. Hell på vann til det ikke er plass til en dråpe til. Gjett: Vil vannet renne over når isen smelter? Svaret er nei. Isen blir vann og bruker opp sin egen plass.
2. Gjett. På Sørpolen og på Grønland ligger isen på fjell. Når
isen smelter der, blir det nytt vann i havet i tillegg til det som
er der fra før. Forsøket er vist på www.viten.no.
19. Hvor mye CO2-utslipp?
Tema: Klima og forbruk
Hvem? Ungdomsskolen
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Nei
Regn ut hvor mange tonn CO2 et fly med fisk slipper ut på en reise fra Norge til Kina, og med samme fisken tilbake. Se
kart med kalkulator: www.chooseclimate.org. Morten i hefte 3 reiste slik: Oslo, Cape Town, Kolkata, Bangkok, Sydney, Surabaja, Ulan Bator, Chicago, Montevideo, Oslo. Regn ut hvor mye CO2-utslipp han bidro med.
20. Klær som reiser langt
Tema: Klima og forbruk
Hvem? Ungdomsskolen
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Nei
Diskusjon. Kjøper du to nye klesplagg eller to par sko i måneden, bidrar du til 500 kilo CO2-utslipp i løpet av et år. Det er like mye som en bil slipper ut på kjøring i 250 mil. (Kilde: Industriell økologi, NTNU.) Størstedelen av klær og sko vi importerer, produseres i Kina. Hva skal en mene om dette? Er det mulig å ta hensyn til Kina og vår evne til å kjøpe og miljøet –-samtidig? Kan
elevene finne forslag til løsninger? Se for eksempel www.etiskforbruk.no.
21. Undersøk verden
Tema: Klima og forbruk
Hvem? Ungdomsskolen
Hvor? I klasserommet
Utstyr? Nei
Se Globalis fra FN-sambandet, www.globalis.no. Det er et interaktivt verdensatlas og den største databasen med FN-statistikk på norsk. Det er lett å lage oppgaver til elevene herfra, og elevene kan lage oppgaver til hverandre. Basen gir utgangspunkt for mange diskusjoner. For eksempel under «Land» er det oversikt over gjennomsnittlig forbruk i ulike land. Eksempel: «Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Australia, ville vi trenge 3,7 jordkloder.» Med forbruket i Bangladesh: 0,3 jordkloder. Hvilke tanker gjør elevene seg?
22. Pante flasker og bokser
I hefte 2 samler elevene panteflasker og pantebokser fordi de skal på klassetur. Idé for den virkelige klassen?
23. Hvordan skal avfallet sorteres?
Se «Kildesorteringsguiden». Elevene kan lage oppgaver til hverandre om hvor de skal levere kaviartube, lommelykt, sko og vase osv.
24. Besøk en gjenvinningstasjon
Kontakt kommunen eller det lokale avfallsselskapet og forbered et besøk dit. Mange har nettsider. Her finner du ut hvilket avfallsselskap som har ansvar hos deg.(link mangler)
Hvis du har noen ideer til hva man kan gjøre, send en mail til og beskriv hva du kunne tenke deg å gjøre eller har gjort. Vi tar gledelig imot bilder fra dere!
